15.07.2011

amis pour la vie






Det er noe rart med å våkne alene i en by som aldri var din, men som er din og skal være din i lang tid fremover. Etter et nuss på kinnet to timer før jeg egentlig måtte stå opp trippet jeg ut av den tryggeste sengen og satt meg trøtt og rar i sofaen vår. Jeg tittet rundt. Hjemme. Hva er det som gjør at hjertet mitt har ro og hva er det som gir meg bittesmå fine knip i magen i ny og ne? Når jeg fant bildene som min kjære Celina tok med engangskameraet på hovefestivalen fikk jeg gåsehud til tærne og på én, to, tre var det ikke lenger et spørsmål - menneskene. Det er litt rart, for jeg flyttet fra verdens fineste gjeng for snart et år siden, men selvom noen bor her og andre bor der er det som om det fremdeles er oss. Jeg tror det er venner som skaper trygghet, og jeg kan si, med lillefinger på hjertet, at jeg elsker hver eneste lille rare skapning som blåser bittesmå hestehover med kjærlighet på meg hver gang de sier hei, du er fin og jeg tror alle skal bruke fire sekunder på å tenke på hvor fint det er å ha venner som ser deg og lar deg blomstre og gro akkurat som du vil.


Til Veronica, Stine, Maja, Johanne, Andreas, Vilde
Simen, Ida, Mina, Malin, Ilkka, Sogol
Rikke, Celina, Silje og Maja

Dere er tryggheten óg livet

14 kommentarer:

Anonym sa...

du er heldig som har så mange fine venner. Det er jeg også. Venner er det beste i hele verden!

silje sa...

Jeg blir helt sentimental. Jeg savner oss, alle i samme by. <3

Stine sa...

Takk, i like måte, vennen. Uansett hvor vi alle er i verden (noe som blir en realitet fra høsten av), så kommer vi alltid til å ha hverandre. <3

marlou sa...

ja, vennskap er det beste som finnes :)

soggi sa...

åh takk fina<3 i lige måte. miss ju, gleder meg til å komme til oslo

MK sa...

Njuudelig. Tenkte bare å anbefale deg å høre på Bon Ivers nyeste album som for enkelhetens skyld heter: Bon Iver.
Etter å ha hørt gjennom "rått, helt på ekte" kan jeg tenke meg at det er sånn du liker.
Jeg blir i hvert fall kald i magen og lett til sinns og forelska av den deilige melankolien og den gode gladtristheten han har fanget på denne plata. NYT!

celina sa...

ping ping, jeg begynte å gråte.
ping ping, i love you <3

Synne sa...

Så stemningsfulle bilder! Vennskap er noe av det fineste som finnes.

Martine Næss Sorthe sa...

Simen også ja! Var det bra med han eller? :-)

Werothehero sa...

Hver gang foreldrene til han fine drar bort så føles hjemmet hans ut som vårt hjem. Vi later som om badekaret og boblene i den er våres, og at maten vi steker i ovnen er fra våres penger og at sofaen vi sover på sammen etter noen timer med history channel er våres sofa som bare vi sover i. sannheten er jo ikke slik, men det er lov å late som. og å bare føle seg vel i hverandres selskap.

Veronica Evertsen sa...

ååh. fine du! Godt vi begynner å bli samla i denne byen! Love u, darlin´!

Werothehero sa...

åh, ja. Jeg savner også hove. Alt for mye. Det er så befriende å være der.

Johanne sa...

Elska bildene til dette innlegget, heilt spesiell stemning!

johanne sa...

åh <3 du er så god mike. så glad i deg :)