Dei finaste ting

Det fineste jeg vet er fremdeles morgenen. Det er noe fredfult og uskyldig med den, og om man vil kan man sette seg opp i sengen, med et sjarmerende morratryne og idag skal jeg trippe ut av sengen med den riktige foten fus, og så blir det kanskje tidenes fineste dag.

Det fineste jeg vet, etter morgenen og han fine og vennene og familien min, er å gå alene utendørs og høre på milk and honey og se på at bladene og gresset beveger seg sakte i vinden, som om det var alt som betydde noe i det lille sekundet.

Noe av det fineste jeg vet er å se på bilder fra noen år tilbake, som gir sommerfugler og kanskje romantiske minner, som bildene under. Det er kanskje den fineste dagen jeg hadde i fjor sommer - kjæresten og familien på minikonsert med Vamp i bokbyen. Mer magi skal man lete lenge etter.

Det fineste jeg vet er å titte inn i hjertet på en som ser meg og forstår meg og liker meg, sånn fjortiss og flauing-liker meg.

Det fineste jeg vet er kanskje å se mennesker som er fine med hverandre, som for eksempel et gammelt par som holder hender. wow, lurer på hvor mange år de har holdt hender og jeg lurer på hvor de kommer fra og jeg lurer på om de tror på evig kjærlighet. Det må de jo. Evigheten, den er fin den.

Noe av det fineste jeg vet er å vite at idag er siste arbeidsdagen for sommeren og i morgen skal jeg og han fine på en sommerhytte på sørlandet og det blir nok det fineste jeg vet.

Andre fine ting

+markjordbær på strå

+bier og blomster og jorda

+skyer og sol óg regn, av og til

+frihet og kjærlighet

+minikonserter og artister og kunstnere

+å høre vinden ule

+ugler og andre dyr som er søtere enn sukrin

+livet