papirhjerte

Dette er en fortelling om en jente med rosekinn og pianofingre.

Mandager er ikke bare mandager for Emilia. For to år siden, da hun satt i nattkjolen hun fikk fra en tilfeldig elsker, i den to ganger to meter store sengen sin, fant hun ut at mandager aldri skulle være blåmandag, men finmandag. Og det ble det. Hun telte sekundene før hun holdt pusten i minst søtten og alt hun så var hjerter og mennesker og mystiske kjærlighet som måtte frem frem frem og det var da hun satt seg opp i sengen sin, med det prikkete sengetøyet, og ropte; jeg skal spise makroner med en mann hver mandag og etterpå skal jeg kysse en gammel dame på kinnet og gi henne en pion. Jeg hviske at livet er et eventyr i øret til et barn på banen og tilslutt drikke rosa te og elske. Pionkvitteringene henger på tavlen på det lille kjøkkenet og hver morgen står hun, barføtt og forelsket i livet, og titter opp på dem. Noen står navn og dato på, andre er tomme og mystiske og av og til, når hun er i riktig humør, lager hun små fortellinger om at hun har fått alle de tomme fra en mann med tversoversløyfe og et godt hjerte. Da flirer hun, mens hun tvinner en finger inn i håret sitt. En med sterke armer og en morsom latter.

Det fineste Emilia vet er:

èn. å tvinne en finger inn i håret sitt og lage knuter i det

to. høre på Silje Nes mens hun stryker kjolene sine. helst på søndager

tre. spise scampi til frukost óg høre nyheter på den altfor gamle radioen

fire. elske på et kjøkken

fem. papirspåer. Hun har minst tjuetre stykk i skuffen ved siden av sengen. En gang skal hun spå mannen med tversoversløyfa og da skal han velge blå og blå og tre og to og under der står det magiske ord.

seks. å filme mennesker som går på gata eller sitter på café eller leser en morsom bok på tbanen.

alle bilder er fra whi. musikk: Silje Nes-Melt

En gang da Emilia var liten løp hun naken ut i boligfeltet og ropte på Gud. Kan du gi meg en gutt som elsker fregnene mine? Fortvilet ble hun, uten hell, hentet av faren og dratt inn på rommet sitt. Hun brast i gråt og gjemte seg under det rosa sengetøyet og tenkte at hun aldri ville finne en gutt med et hjerte stort nok til å elske alle feilene hennes. Moren satt seg vedsiden av henne og strøk det lange mørke håret hennes og du er vakrere enn himmelen, lilja mi. En dag finner du en som skal se deg og høre deg og elske deg for akkurat den du er. Emilia satt seg opp og så med tårevåte øyner på moren sin. Men hva om hjertet mitt forsvinner før jeg finner han, mamma? Moren flirte og hentet et papir på den hvite, gamle pulten til Emilia. Emilia fulgte nøye med og plutselig holdt moren en stor spå opp fremfor henne. Denne forteller deg hvor vakker og elsket du er og når du en gang spør en mann med tversoversløyfe skal han svare blå og blå og tre og to og så skal du se han elske alle fregnene dine. Du kan kan kalle den papirhjerte.

...fortsettelse følger